Gå til innhold

Endelig skal havbruksnæringen i nord få et utdannings- og forskningsanlegg der de kan lære om resirkulerende akvakultursystemer (RAS). I neste uke skal Havbruksstasjonen i Tromsø sammen med sine eiere, Nofima og UiT Norges arktiske universitet, klippe snora til et av verdens mest avanserte forskningsanlegg for landbasert fiskeoppdrett.

  • Text: Rita Sæther, Havbruksstasjonen i Tromsø, Bente E. Torstensen, Nofima, og Terje M. Aspen, UiT Norges arktiske universitet
Daglig leder Rita Sæther

Det er sjelden vi i universitets- og forskningssektoren bruker utestemmen og roper på oppmerksomhet, men nå gjør vi det. Med Troms og Finnmark fylkeskommune på laget har Havbruksstasjonen i Tromsø bygget et forskningsanlegg med RAS-teknologi i Kårvika som mange vil misunne oss. Det har kostet over 80 millioner kroner, der 13,5 millioner er bevilget av fylkeskommunen. Dette er penger som skaper utdanningsmuligheter for ungdom og som kan bidra til arbeidsplasser i distriktene. Havbruksnæringen ønsker mer kunnskap, og det vil de få med dette nye forskningsanlegget.

RAS – hva er det? De tre bokstavene står for resirkulerende akvakultursystemer. Kort fortalt er dette et avansert system som renser vannet fra fiskekarene og bruker det om igjen. RAS-anlegget på Havbruksstasjonen kan ta inn både ferskvann og saltvann etter behov. Vintertid kan ferskvannet være så kaldt som 0,5 grader. Vannet kan varmes opp til 12 grader, en energikrevende prosess. For å unngå høyt energiforbruk til oppvarming blir nesten 100 prosent av vannet resirkulert.

Fiskevelferd er meget viktig og derfor må teknologien tilpasses fiskens behov for god vannkvalitet. Da må temperatur, saltinnhold, oksygen, karbondioksid, ammoniakk, pH og aktiviteten i biofilter overvåkes nøye. Dette kan være krevende, og utdanning og forskning er viktig for at havbruksnæringen i større utstrekning skal ta i bruk RAS-teknologi.

Havbruksnæringen er i rivende teknologisk utvikling, og for at utdanning og forskning skal henge med er det avgjørende at moderne forskningsanlegg utvikles i takt med det nasjonale behovet. Det er også et stort behov for opplæring og kunnskapsoverføring til næringen, også i nord. Alle i næringen skjønner hvor viktig det er med kunnskap for at fisken skal ha det bra, spesielt nå hvor utviklingen tilsier at fisken skal holdes lenger på land før den settes i sjø, eller i noen tilfeller oppdrettes på land helt fram til slakt.

Samhandling mellom forskning næring er meget viktig. Anlegget er derfor konstruert på en slik måte at næringen kan booke seg plass for å teste ut nye teknologiske produkter. Dette har vi tatt hensyn til da vi startet planleggingen av det 1350 kvadratmeter store bygget.

Diskusjonen om å løfte mer av norsk oppdrett opp på land går høyt. Det diskuteres i næringen, blant ideelle organisasjoner og ikke minst i det politiske miljøet. Skal det bli mulig, trenger vi utdanning og forskning både på teknologi og biologi. Hva må til for at fisken skal ha det bra? Behovet for kunnskap er stort, og ved hjelp av det nye forskningsanlegget kan det tilfredsstilles.

Nå står RAS-anlegget klart til bruk, og det med fleksible forsøksmuligheter. 18 tanker på én kubikk og seks tanker på ni kubikk, alle med hvert sitt resirkuleringssystem. Fleksibelt er viktig og derfor kan resirkuleringssystem og tanker kobles sammen.

Vi er stolte over at forskerne snart skal fylle anlegget med aktivitet, næringen kan teste sine komponenter og studenter og ansatte i havbruksnæringa kan få den opplæringen og etterutdanningen de har behov for.

Lignende saker

Rita Sæther, daglig leder for Havbruksstasjonen og fylkesråd for kultur og næring Sigrid Ina Simonsen

Fylkesrådet i Troms støtter RAS

Fylkesrådet har bevilget 13,5 mill kr til etablering av forskningsanlegg for oppdrett av fisk i resirkulerte akvakultursystemer (RAS).