Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble startet i 2002 på initiativ av den norske regjering og har siden blitt finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet. Avlsprogrammet drives av Nofima AS. Havbruksstasjonen i Tromsø har ansvaret for den praktiske driften av avlsprogrammet.
foto: Frank Gregersen
Målet med avlsprogrammet er å forbedre vekst og andre produksjonsegenskaper hos oppdrettstorsk. Dette gjøres ved hjelp av familiebasert avl. Familiene blir holdt atskilt i hver sine kar, fra klekking til merking når fisken er 20-30 gram. Deretter overføres fisken til større kar, før den noe seneres overføres til merder i sjøen. Torskeavlsstasjonen har kapasitet til å produsere inntil 300 familiegrupper samtidig.
Avlsstasjonens landanlegg ligger på Kraknes på Kvaløy utenfor Tromsø. Anlegget er teknisk avansert med høy grad av automatisering på prosesser som produksjon av levendefôr, utfôring og vannbehandling.
Avlsstasjonen disponerer et eget merdanlegg som også driftes av Havbruksstasjonen i Tromsø. Dette sjøanlegget ligger i Røsneshamn på Ringvassøy utenfor Kvaløy. På sjøanlegget går avlsfisken i to år fra den blir satt ut ved rundt 100 grams størrelse. I dette anlegget måles produksjonsegenskapene. De beste individene blir valgt ut som foreldre til neste generasjon.
I 2003, 2004 og 2005 ble det hentet inn villfanget stamtorsk. Det ble tatt inn skrei, kysttorsk fra Nord-Vestlandet og kysttorsk fra Troms og Finnmark. I 2006 og 2007 ble det brukt egenprodusert tre og fire år gammel torsk som stamfisk. I 2006 ble det for første gang produsert fisk fra selekterte familier, og egg solgt til kommersielle yngelanlegg.
Systematisk avlsarbeid inngår som sentralt element i stort sett all matproduksjon. Avlsarbeid er langsiktig, men for hver runde med seleksjon forbedres det genetiske potensial i fisken med 12-14 % for vekst. Dette er temmelig likt det vi har sett på laks og andre fiskearter.
På torskeavlsstasjonen registreres vekt, lengde og deformiteter flere ganger gjennom livssyklusen – ved merking, ved ett år og ved to og et halvt år. Ved siste registrering blir torsken kjønnsbestemt ved hjelp av ultralyd. For å få fram betydningen av forskjellige miljø blir vekstegenskapene til avlsfisken også målt ved vår teststasjon LetSea på Dønna.
I tillegg gjør vi smittetest mot vibriose og VNN på et utvalgt materiale av fisken (søsken av den potensielle stamfisken). Informasjon fra alt dette danner grunnlaget når avlsindeksen regnes ut. Avlsindeksen er et uttrykk for hvor «god» fisken vil være som stamfisk for å produsere godt avkom for neste generasjon. I utregning av avlsindeksen vurderes vekstegenskapene og sykdomsresistens, med 80 % vekt på vekst. Ved selve utvalget av fisk tar vi hensyn til avlsindeksen, men også at vi skal unngå innavl.
Torskeavlsstasjonen benyttes også til forskning i tilknytning til avlsprogrammet, og i prosjekter som omhandler yngelproduksjon av torsk.
