Biologien tilsier i hvert fall at vi nå er klare til å ta et steg videre og skru opp volumet i oppdrett av torsk, sier Øyvind J. Hansen. Nofima har siden oppstarten i 2003 drevet Nasjonalt avlsprogram for torsk, med hovedbase på Kraknes utenfor Tromsø. Seniorforsker Atle Mortensen har fram til årsskiftet ledet programmet med stødig hånd, og med Øyvind J. Hansen med på laget hele veien. Da Mortensen ønsket å overlate ledelsen av torskeavlsprogrammet til yngre krefter, var Øyvind det opplagte valget. Siden nyttår har han hatt det forskningsfaglige ansvaret både for Nasjonalt avlsprogram for torsk og Senter for marin akvakultur – stedet der Nofima forsker på avl og oppdrett av ulike arter fra havet.
Jeg har hatt vært med på oppbyggingen av programmet siden produksjonen startet i 2003. Jeg har hatt ansvar for de enkelte avdelinger, levendefôr, stamfisk, klekkeri og startfôring underveis. Jeg føler meg trygg i rollen, sier Nofima-forskeren sindig. De første årene var det mest praktisk arbeid men etter hvert er det også blitt flere vitenskapelige artikler utløpt fra torskeavlsprogrammet.
Flere av artiklene som omhandler temaer som eggkvalitet, stamfiskernæring og utvikling av startfôr er gjort i samarbeid med industripartnere, sier Øyvind Hansen. Med seg på laget har han også en ledergruppe bestående av de erfarne forskerne Velmurugu Puvanendran, Lill-Heidi Johansen og Anne Kettunen. I tillegg har Senter for marin akvakultur særdeles dyktige teknikere som også har jobbet i programmet siden oppstarten.
Stoppet brått
Torsk er viktig for befolkningen langs Norskekysten, og det å få en stabil tilgang på torsk, har alltid vært en drøm. Derfor var det at norske myndigheter i 2002 besluttet å etablere et nasjonalt avlsprogram for torsk. Målet var å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot fiskesykdommer.
De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. På det meste var det 15 yngelanlegg for torsk rundt om i landet. Slaktevolumet på oppdrettstorsk var på det meste 19.000 tonn per år. Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008, og i 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge.
Det kunne stoppet der
Øyvind J. Hansen er imidlertid både glad for og tilfreds med at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre.
Satsing på kunnskap blir aldri feil. Jeg mener at slike langsiktige satsninger øker innovasjonshastigheten og sannsynligheten for implementering av ny kunnskap til industrielle aktører. Denne satsningen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett. For det å domestisere – gjøre husdyr av – nye fiskearter, tar tid. Erfaring fra andre arter viser at det tar gjerne opp mot 20 år å etablere kommersielt oppdrett av nye arter, sier torskeavlseksperten.
I dag er Nasjonal avlsstasjon for torsk det største og lengstlevende avlsprogram for marin fisk i verden.
